Vedtatt: 15.02.2016

Diagnose: student

Studentlivet går på helsa løs.

I dag er det over 237 000 studenter i Norge. Studentlivet er særskilt, og man opplever derfor særskilte utfordringer. Allikevel er det liten kompetanse på studenttilværelsen; studentene faller mellom to stoler. Man har ikke rettighetene til en elev, og man har heller ikke rettighetene til en arbeidstaker.

Studenter er en befolkningsgruppe med unike utfordringer innenfor psykisk og fysisk helse. Velferdstinget mener at dette må møtes ved at dette faktum anerkjennes på nasjonalt politisk nivå som en folkehelseutfordring. Studenter som gruppe bør, både innenfor folkehelsen og helsetjenestene, anerkjennes som en særskilt bruker- og pasientgruppe, og må møtes av helsepersonell som har kompetanse og kunnskap om deres livssituasjon og utfordringer. Alminnelig arbeidstid for arbeidstakere skal ikke bestige 50 timer i uken, men allikevel er det forventet at studenter skal jobbe opptil 55 timer ukentlig. Studenter lever under press, både økonomisk og prestasjonsmessig. Studentenes helse forverres av dårlig inneklima, statisk arbeid og for dårlig helsetilbud.

Studentsamskipnadene har i oppdrag å ivareta studenters velferd, men man kan ikke forvente at en samskipnad skal ta ansvaret som er lovpålagt en kommune; spesielt ikke uten å bidra med midler til dette arbeidet. Mange samskipnader har bygd opp solide helse- og rådgivningstjenester med kompetanse både på studenttilværelsen generelt – og på studenters psykiske og fysiske helse spesielt. Samskipnadenes helsetjenester er spesielt rettet mot studenter, og har derfor en unik evne til å møte deres særskilte behov og livssituasjon. I dag er samskipnadene nesten som små velferdsstater i velferdsstaten, og de prøver å ivareta studentene med de midler de har ‒ studentenes midler.

Studentene skal ikke måtte betale for egne helsetjenester fordi kommuners helsetjeneste ikke imøtekommer deres behov. Det må utarbeides en bedre økonomisk og operativ arbeidsdeling mellom helseregionene og samskipnadene.

Av Norges 237 000 studenter sliter rundt 20 % med psykiske symptomplager. Velferdstinget mener at de helsemessige forskjellene innen psykisk helse mellom studenter og befolkningen forøvrig skal ses på som sosialt betingede forskjeller4. Studenter må samlet defineres som en sosioøkonomisk gruppering, og sosiale helseforskjeller mellom studenter og andre skal utifra dette ses på som en folkehelseutfordring. Denne utfordringen må møtes med den typen tiltak som defineres i folkehelseloven5. Dette gir vertskommunene og fylkeskommunene et særlig ansvar for å utbedre situasjonen lokalt, og helsedirektoratet ansvar for å sette agendaen nasjonalt.

Kommunene og fylkeskommunene har et stort ansvar når det kommer til folkehelse. Det er deres ansvar å kartlegge hvilke folkehelseutfordringer de står overfor. Kommuner og fylkeskommuner som huser høyere utdanningsinstitusjoner må ta ansvaret de har for å møte studenters utfordringer effektivt.

For å oppnå en bedring av studenthelsen mener Velferdstinget at det må leveres en utredning om studenters psykiske og somatiske helsesituasjon. Utredningen må følges av en stortingsmelding som kartlegger nødvendige tiltak på statlig og kommunalt nivå (heretter “studenthelsemelding”). Meldingen må også ta for seg ansvarsfordelingen på forskjellige forvaltningsnivå, med særlig fokus på hvilken rolle studentsamskipnadene kan ha i arbeidet med forebygging, behandling og generell kompetanse.

Velferdstinget mener at:

Del på Twitter Del på Facebook