Dette innlegget er over 40 dager gammelt, og informasjonen kan være utdatert.

Med valgdagen 13. september nærmer stortingsvalget seg med stormskritt. Men hva skal en stemme – og skal en stemme i det hele tatt? Studenter flest er unge, en gruppe som til tross for høyt engasjement også er blant de med lavest oppmøte i valglokalet. Samtidig er det utrolig viktig at du som student stemmer.

Som student vil du påvirkes av de politiske beslutningene som tas de neste fire årene – om hvordan norsk økonomi skal se ut, om hvordan klimakrisa skal imøtekommes, om hvordan Norge skal delta i internasjonal politikk. Litt mindre synlig er alle de mellomstore beslutningene som påvirker oss studenter direkte – hvor høy skal studiestøtta være, hvor tilgjengelig skal studentboliger bli, hvor tilgjengelig skal psykisk helsehjelp være for en student.

Også her har det mye å si hvilket parti du stemmer. Velferdstinget kan ikke si hvilket parti som er riktig for deg å stemme – både fordi mange andre saker enn studentvelferdssakene under også er viktige, og fordi partiene har ulike tilnærminger til utfordringene studentene møter som ikke alltid kan måles direkte mot hverandre – men vi har forsøkt å gi deg en rask oversikt over hvor godt partiprogrammene i år  svarer på politiske utfordringer som påvirker din velferd som student:

Bilde av partirangeringen

 

Under rører vi kort ved partienes programpolitikk – den som ønsker en litt lengre gjennomgang kan følge lenkene til hvert partis individuelle evaluering.

 

Arbeiderpartiet:

Arbeiderpartiet har satt seg veldig realistiske mål for hva de kan klare å få til de neste 4 årene, men grunnet en del vage formuleringer blir det vanskelig for oss å si nøyaktig hva de ønsker i noen saker og hvor mye de vil øke studiestøtten med.  Mye bra helsepolitikk, og positivt at de anser 3000 studentboliger i året som realistisk nok til at de går inn for det.

Mer om APs studentpolitikk kan leses her.

 

Fremskrittspartiet:

Da vi startet denne vurderingen trodde vi ikke at noen skulle få stryk, men grunnet noen vage formuleringer om hvor mye de vil øke studiestøtten og lignende så er det et par punkter det er vanskelig for oss å argumentere for å gi de skal få godkjent på. Ellers er det tydelig at vi har våre uenigheter rundt gratisprinsippet, miljøpolitikken og et par andre punkter.

Mer om FrPs studentpolitikk kan leses her.

 

Rødt:

Rødt virker som om de prøver å fri til studentene da de prøver å starte budkrig om høyeste studiestøtte med hele 2.5 G. Det er ikke vår jobb å si hvordan de skal finansiere alt det de lover, men vi liker hvertfall at de innfrir på de fleste punktene. Kunne med fordel forklart tydeligere i partiprogrammet deres at de er for å gi arbeidende studenter rett på dagpenger.

Mer om Rødts  studentpolitikk kan leses her.

 

Høyre:

Høyre ser og ut til å ha lagt seg på en realistisk linje der de ikke lover noe mer enn det de tror de kan holde. Noen uklarheter på hvor de vil legge studiestøtten og hvor mange studentboliger som skal bygges gjør og at vi ikke kan gi dem godkjent på de punktene heller. De har muligens en god langtidsplan for psykisk helse.

Mer om Høyres studentpolitikk kan leses her.

 

Senterpartiet:

Senterpartiet er tydelig på at de vil reversere endringene i konverteringsordningen, og de har et interessant forslag om nasjonalt månedskort på kollektivreiser for unge opp til 25 og studenter opp til 30. Resten av partiprogrammet er dessverre ikke like tydelig, så det blir vanskelig for oss å se hvilket nivå de ønsker å legge studiestøtten på og lignende.

Mer om SPs studentpolitikk kan leses her.

 

Kristelig Folkeparti:

KrF gjør det bra på studiestøtten der de lover både 1,5 G til vanlige studenter og 2 G til foreldre. De ser og ut til å ha et særlig fokus på psykisk helse. Dessverre blir de og litt for utydelige på resten av partiprogrammet sitt. 

Mer om KrFs studentpolitikk kan leses her.

 

Miljøpartiet de Grønne:

MDG har kastet seg inn i kampen om studentenes stemmer med generelt mye god studentvelferdspolitikk. De utmerker seg særlig på universell utforming. Dessverre så gjør en noe vag formulering rundt retten på dagpenger at vi ikke helt kan gi dem toppkarakter.

Mer om MDGs studentpolitikk kan leses her.

 

Venstre:

Venstre har veldig mye bra studentvelferdspolitikk. De innfrir på mesteparten av våre ønsker og er i tillegg med på forslaget om 2 G studiestøtte til foreldre. Men dessverre så har vi en uenighet rundt konverteringsordningen som gjør at de dessverre ikke kan få toppkarakter av oss denne gangen. 

Mer om Venstres studentpolitikk kan leses her.

 

Sosialistisk Venstreparti:

Det ser ut som at SV har som mål om å bli størst blant studentene da de lover å innfri praktisk talt alt det vi ber om i våre vurderingskriterier. De er og et av to partier som og lover mer enn bare 1,5 G i studiestøtte, og kan sies å ha den mest ambisiøse studentboligpolitikken med hele 6000 nye boliger i året. Blir uoffisielt best i test, men det er jevnt på toppen. 

Mer om SVs studentpolitikk kan leses her.

 

Kanskje lurer du på hvordan vi har gått frem i evalueringene, eller hva som har blitt vektlagt i enkeltpunktene. Mer informasjon om dette kan en lese her.

 

For spørsmål eller ytterligere kommentarer, kontakt:

Maika Marie Godal Dam

Leder

tlf: +47 41 25 30 51

e-post: leder@studentvelferd.no

 

Vemund H. Jernsletten

Politikk- og medieansvarlig

tlf: +47 47 24 39 24

e-post: politikk@studentvelferd.no

 

Endringslogg (08/09/2021, 12:40):

Det er gjort en feiltolkning i forhold til kriteriene i evalueringen for Høyres politikk for studerende foreldre, som ikke teknisk sett kvalifiserer til tommel opp ut fra hvor høy studiestøtte til foreldre som programfestes. Høyres program inkluderer punkter om å «legge til rette for at flere kan få barn i studietiden gjennom å tilby mer fleksibilitet i studieløpene, bygge flere studentboliger for familier og ytterligere øke studiestøtten til studenter med barn», å «øke omgjøringsstipendet for studenter som får barn under studietiden», og å «øke Lånekassens lånetid for studenter med barn til inntil 10 år», men programpunktene binder ikke hvilket nivå økningen skal ligge på.

Del på Twitter Del på Facebook