Rasmus Rønningen

Kandidatpresentasjon, valg i Velferdstinget høsten 2025

Jeg er en 25år gammel filosofistudent ved UiO som nettopp har startet på masteren min. I tillegg er det jeg egentlig brenner for matematikk, og har tenkt å gå videre med det når masteren er levert. Enn så lenge bor jeg på Studenterhuset i Schultz gate som, i tillegg til mye annet, gjør at jeg har blitt omfavnet av studentmiljøet her i Oslo, men frykter samtidig at det er mange som ikke har vært like heldige.
SiO står med et unikt ansvar for å sikre studentenes velferd, og jeg har stor tro på at det er studentene som har de beste forutsetningene for å få til dette. Forhåpentlig med via og med hjelp fra SiO.
De har dette via det mest elementære, nettopp der studentene bor. Jeg er sikker på at hvis en får en stabil, sosial, trygg bolig til en billig penge får studentene både økonomisk og mentalt overskudd til å drive frivillighet, følge drømmene sine og bli ferdig som student med den robustheten som gjør at de kan tåle hva enn livet kaster på dem.
En supermajoritet av studenter er ensomme. Da jeg var i min andre fadderuke kom jeg i prat med andre som hadde flyttet eller bodde på SiOs der fortalte de om at de ikke karte å bli kjent med naboene sine, og at f.eks. de som delte kjøkken opplevde at flere hadde snudd i døra hvis de fant dem der. Det skjærer i hjertet å forestille meg å måtte bo sånn hele studietiden, spesielt når jeg vet det kan være annerledes.
SiO boligene er ofte en stor del av studentmassen sitt første møte med studentmiljøet og livet som student. Det gir derfor et spesielt ansvar til SiO, både som utleier og også ansvaret med å ivareta mye av det en student trenger, spesielt helse og mental helse. En student i Oslo vil se til SiO helse for å lindre effekten av ensomheten, og det er et svik hvis de ikke finner den tilliten på grunn av dette.
Det er mye som kan gjøres for at SiO blir en organisasjon av studenter for studenter og kan oppfylle sin særegene rolle i samfunnet, og ikke bare et middel for at noen tjener penger.